Skip to content
MilieuPort
  • Hjem
  • Kontakt oss
  • Tjenester og produkter
  • Nyheter
  • Om landstrøm

Nyheter

Flora og Halden Havn

  • 6. september 20224. desember 2022
  • by Nils Fredrik Kleven

MilieuPort formet og leverte søknad til Enova om tilskudd til landstrøm for Flora Hamn og Halden Havn.

Begge havner fikk innvilget tilskudd.

Flora Hamn etablerer landstrømanlegg ved Fugleskjærskaien og ved en kai tilknyttet Fjord Base på Botnastranda. Ved Fugleskjærskaien kan opp til 6  fartøyer knytte seg til landstrøm ved tre tilkoblingspunkt, mens på Botnastranda kan inntil 4 fartøyer knytte seg til de to tilkoblingspunktene som etableres. Anleggene ved Flora Hamn vil ha tre mobile tilkoblingsenheter.

Ved Halden Havn vil det bli etablert et anlegg med inntil 4 fartøyer tilknyttet to tilkoblingspunkt, også med mobil tilkoblingsenhet.

MilieuPort er stolt over at selskapet nå har assistert 5 havner med etablering av landstrøm.

Milieuport går internasjonalt

  • 6. februar 20204. desember 2022
  • by Nils Fredrik Kleven

Daglig leder i MilieuPort, Arne Loland, besøkte i 2019 Kenya som konsulent for den Internasjonale Maritime Organisasjonen – IMO.

Oppdraget, som ble initiert av Kenya Department of Transport – State Department of Shipping and Maritime, var å analysere og gi anbefalinger om mulighetene for landstrømtilkobling ved havnene i Mombasa og Lamu. Mombasa er en av Øst-Afrikas største havner, mens Lamu er en helt ny havn, åpnet for trafikk i desember 2019.

Bygger landstrømanlegg til 44 skip i Båtsfjord – og…

  • 25. juli 20174. desember 2022
  • by Arne Loland

Da Enova forrige uke kunngjorde tilskuddene i tredje utlysingsrunde for landstrøm gikk hele 25 millioner til Båtsfjord Havn. I følge det statlige selskapet det største enkelttilskuddet så langt.

  • Vi har mange anløp både innen gods og fiskeri, sier Øystein Jørgensen, havnesjef i Båtsfjord til skipsrevyen.no.

I følge Jørgensen har havnen over 2000 anløp i året av fartøy over 60 meter.

  • Legger du til fiskerifartøyene er vi oppe i 10 000 anløp i året, anslår Jørgensen.

Han understreker at den store bevillingen er gitt på bakgrunn av faktiske, dokumenterbare tall og anløp registrert i tidligere år.

Med tilskuddet fra Enova skal det bygges landstrømanlegg som vil kunne betjene 44 skip av gangen. I følge havnesjefen er det sjelden det er noe færre enn 30 skip til kai i Båtsfjord om gangen.

2018

  • Fordi kaia er plassert som den er har vi både et utslippsproblem og et støyproblem i Båtsfjord sentrum, sier Jørgensen. Med landstrømanlegg på plass håper han at både norske og utenlandske skip vil kunne skru av hjelpemotorene.

I følge Jørgensen er planleggingen av landstømanlegget allerede i gang, de har en frist å holde overfor Enova, og anlegget skal være oppe og gå i løpet av 2018. Samtidig holder Kystverket på med å mudre for å gjøre havnen dypere, også det skal være ferdig i 2018. Dybden på havnen i Båtsfjord vil dermed øke fra fire meter til syv eller ni meter.

  • Utdypningen kom i grevens tid, og Kystverket gjør en formidabel jobb. Båter, særlig de norske, blir stadig dypere påpeker havnesjefen som i løpet av neste år kan se frem til både å ha landstrøm og tryggere adkomst til kaiene.

Les mer om det her:

https://www.skipsrevyen.no/aktuelt/bygger-landstromanlegg-til-44-skip-i-batsfjord/510599

Båtsfjord havn illustrasjonsfoto: Kystverket

Sjøfartsdirektoratet inviterte MilieuPort til foredrag om landstrøm

  • 17. februar 20174. desember 2022
  • by Arne Loland

sdir_logo

Onsdag 8. februar var MilieuPort invitert til Sjøfartsdirektoratet for å fortelle om landstrøm, utfordringer og muligheter.

Daglig leder i MilieuPort, Arne Loland, reiste i forrige uke til Haugesund og Sjøfartsdirektoratet. Bakgrunnen var at han var invitert av Sjøfartsdirektoratets Avdeling for regelverk og internasjonalt arbeid.

Foredraget ble meget godt mottatt, og det fulgte flere spørsmål etter presentasjonen. Hele 12 personer fra flere forskjellige avdelinger i Sjøfartsdirektoratet var til stede under besøket.

 

 

Smart Port

Landstrøm Cruiseport Geirangerfjord – Hellesylt Cruiseterminal

  • 17. februar 20174. desember 2022
  • by Arne Loland

Utslipp Hellesylt Fotograf: Arne Inge Tryggestad
Utslipp Hellesylt Fotograf: Arne Inge Tryggestad

I høst sendte MilieuPort inn søknad om tilskudd fra ENOVA til landstrømanlegg ved Hellesylt Cruiseterminal ved Cruiseport Geirangerfjord på vegne av Stranda kommune:

Det skal etableres et landstrømanlegg ved cruiseterminalen i Hellesylt (en del av Cruiseport Geirangerfjord), Denne vil ligge på kaiområdet, i bakkant av kaien. Det blir et tilkoblingspunkt på kaien. I tillegg vil det bli etablert en eller to sjøbaserte landstrøm-punkt med en egenutviklet løsning. Anlegget vil levere både 11 og 6,6 kV og både 50 og 60 Hz. I tillegg vil det bli et eget lavspenningsuttak for 400,440 og 690 og 1000 V. Anløpsstatistikken viser at de fartøyene som besøkte Cruiseport Geiranger i 2015 hadde et varierende energibehov fra ca. 2.5 -19 MW. Anlegget er dimensjonert for 20MW og klargjort for opp-skalering til 40-60 MW. Etter oppskalering kan inntil tre fartøyer ligge på landstrøm samtidig. Dette anlegget kan tilby skip av alle størrelser landstrøm.

Cruiseport Geirangerfjord er en av Norges mest besøkte cruisedestinasjoner. Med opp til 3-5 skip liggende i Geiranger og 1-3 skip liggende i Hellesylt hver dag i sommersesongen, hadde området et besøk på 179 fartøy i sesongen 2015. Geirangerfjorden er et Verdensarvområde, og har særlig behov for vern. Derfor er det viktig at man kan få mest mulig av besøkende fartøyer over på landstrøm og andre miljøsparende tiltak.

I følge Stranda Hamnevesens anløpsrapport for 2015, besøkte 179 fartøyer Cruiseport Geirangerfjord.  Hvert av disse fartøyenes effektbehov (kW) er hentet ut fra fartøyenes informasjon på internett. Vår kalkyle tar utgangspunkt i 25 % av fartøyets total effekt, ved kai ligge. Videre har vi regnet ut liggetid for hvert skip i verdensarvområdet (fra havnevesenets rapport) og ganget denne med antall kW for å finne kWh, som deretter er summert til en total. Dette er brukt som Cruiseport Geirangerfjord’s kWh-potensial basert på 2015-tall, 12 409 306 kWh.

De 179 fartøyene forurenset verdensarvområdet med 6 132 tonn CO2, 115 tonn NOx, 3,8 tonn SO2 og opp mot 2 tonn svevestøv ved at de brukte ca 2 261 350 liter (1 922.000 kg) diesel ved landligge/svai. (Ref.: Rambøl 2012). I tillegg kommer forurensing i forbindelse med Forurensingseilas i fjordsystemet. Ved kaien i Hellesylt ligger det i perioder andre fartøyer i opplag. I 2016 lå to supply-skip i opplag i omtrent 3 mnd. Skulle dette skje igjen, er det ønskelig at slike fartøyer også blir tilbudt landstrøm.

Søknaden ble godkjent av ENOVA, men avslått med begrunnelse i for høy pris per kWh.

I løpet av mars vil Stranda kommune ta stilling til om ny søknad skal sendes.

 

 

Smart Port

På tide å tenke på landstrøm!

  • 17. februar 20174. desember 2022
  • by Arne Loland

På tide å tenke på landstrøm!

Pipe med røyk Fotograf: Arne Inge Tryggestad
Pipe med røyk Fotograf: Arne Inge Tryggestad

Det er store utfordringer knyttet til utslipp av drivhusgasser og lokal luftforurensing tilknyttet skipsfart. Nye direktiver internasjonalt og fra EU krever at det i fremtiden skal kunne leveres landstrøm til skip i havn. Dessverre er det ikke sikkert at alle havner er klare for denne oppgaven.

MilieuPort tilbyr å utvikle individuelle løsninger basert på

  • – Deres havns behov og forutsetninger
  • – Deres havns størrelse og infrastruktur
  • – Deres havns muligheter og organisering
  • – Finansieringsløsninger (ENOVA etc.)

 

Milieuport AS tilbyr interaktive og bærekraftige løsninger for drift av havn og landstrømanlegg

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

 

Smart Port

PÅ TIDE Å SE PÅ AVFALLSHÅNDTERINGEN!

  • 28. november 20164. desember 2022
  • by Arne Loland

PÅ TIDE Å SE PÅ AVFALLSHÅNDTERINGEN!

Ifølge de kommende endringer «Avfallsdirektivet» for havner, så vil avfallsmottakers, dvs. havnens, MARPOL-oppgaver være:

  • FJERNE AVFALL
  • REGISTRERE AVFALL
  • BEHANDLE AVFALL
  • RENSE VANN
  • RAPPORTERE TIL IMO

MilieuPort kan tilby leveranse, installasjon og igangsetting av

MOTTAKS- OG RAFFINERINGSANLEGG FOR OLJEAVFALL

PROSESSERINGSSYSTEM FOR OLJEAVFALL (SLOP OG SLUDGE)prosseseringoljeavfall

ANLEGGETS OPPGAVE:

–          SEPARASJON OG GJENVINNING AV OLJE

–          BEHANDLING OG RENSING AV VANN

FØRST: INNSAMLING AV OLJEAVFALL FRA FARTØYER ETC

DERETTER: OLJERESTER LAGRES I LAGERTANGER OG DERIFRA PUMPES TIL EN DAGTANK HVOR MAN TILFØRER TILSETNINGSSTOFFER OG VANNDAMP FOR Å FORETA EN EMULSJON OG MULIGGJØRE SEPARASJON AV OLJE, VANN, PARTIKLER OG FASTE GJENSTANDER.sluddgeoilrecovery

EN SERIE AV VELPRØVDE TEKNOLOGIER BRUKES FOR:

  • FILTRERING
  • DEKANTERING
  • SENTRIFUGERING
  • SEPARERING

AV OLJEAVFALL OG OLJERESTER. KAN OGSÅ BRUKES FOR OLJEFORURENSET SAND ETC.

FLEKSIBEL LØSNING FOR HØYEST MULIG EFFEKT OG LØNNOMHET:

  • TRENGER LITEN PLASS OG PERSONELL
  • MODULERBAR OG SKALERBAR
  • UTVUNNET OLJE ER HEAVY FUEL OIL (HFO) (SALGBAR)
  • SLUDGE KAN GJENBRUKES I DAMPGENERERINGEN
  • MAN KAN LEGGE TIL MINIRAFINERIER FOR PRODUKSJON AV DIESEL OG BENSIN FOR Å OPRIMERE PROFITT.

MODULBASERT SYSTEM

HVER MODUL RENSER 46 KUBIKKMETER PER TIME, MEN KAN TILPASSES HØYERE ELLER LAVERE VOLUM

INSTALLERES TIL VANLIG I 2X 40 FT KONTEINERE (+ LAGERTANK(ER) OG DAGTANK. I TILLEGG TRENGES LAGERPLASS FOR TILSETTINGSSTOFFER ETC.

VANNET RENSES TIL MINDRE ENN 5 PPM OG KAN TØMMES I HAVET

UTVUNNET OLJE ER HFO/BUNKEROLJE, ET KOMMERSIELT PRODUKT

EFFEKTIV OPERASJON

MED INTEGRERT LABORATORIE FOR ANALYSE AV MOTTATT OLJEAVFALL, SAMT OLJE OG VANN SOM KOMMER UT

LAVT ENERGIFORBRUK

MILJØFORDELER:

RESIRKULERER OLJEAVFALL TIL KOMMERSIELLE PRODUKTER

LAVT ENERGIFORBRUK

NULL UTSLIPP

ORGANISKE TILSETTINGSSTOFFER

MULIGHETER FOR Å RESIRKULERER SLUDGE TIL ENERGI

UTSKILT VANN ER GODT INNENFOR 5 PPM, SOM ER EUROPEISK STANDARD

MARPOL REGISTRERT

MilieuPort tilbyr løsninger for mottak og behandling av alle typer avfall.

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

Smart Port

LANDSTRØM

  • 28. november 20164. desember 2022
  • by Arne Loland

På tide å tenke på landstrøm!

Utslipp Hellesylt    Fotograf: Arne Inge Tryggestad
Utslipp Hellesylt Fotograf: Arne Inge Tryggestad

 

Det er store utfordringer knyttet til utslipp av drivhusgasser og lokal luftforurensing tilknyttet skipsfart. Nye direktiver internasjonalt og fra EU krever at det i fremtiden skal kunne leveres landstrøm til skip i havn. Dessverre er det ikke sikkert at alle havner er klare for denne oppgaven.

MilieuPort tilbyr å utvikle individuelle løsninger basert på

  • Deres havns behov og forutsetninger
  • Deres havns størrelse og infrastruktur
  • Deres havns muligheter og organisering
  • Finansieringsløsninger (ENOVA etc.)

Milieuport AS tilbyr interaktive og bærekraftige løsninger for drift av havn og landstrømanlegg

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

 

Smart Port

Alternative drivstoffkilder for skip

  • 3. november 20164. desember 2022
  • by Arne Loland

Alternative drivstoffkilder for skip

Nasjonalt og internasjonalt er det et stort fokus på reduksjon av forurensing. Også innen skipsfart er det mer miljøvennlig tenkning og et økende trykk for å redusere utslipp. De aller fleste av dagens fartøyer bruker det vi kaller marint drivstoff. Det finnes flere typer marint drivstoff, såkalt bunkers. Tungolje, ofte kalt bunkersolje eller HFO (Heavy Fuel Oil) er uraffinert og har store mengder CO2, NOx, SOx og eksospartikler. Dette er i hovedsak i bruk av store tankskip etc. Andre typer marint drivstoff er iblandet såkalt destillat, noe som gir litt reduksjon i utslipp av miljøgasser i forhold til tungolje, mens det mest vanlige drivstoffet i Norge er marin gassolje. Dette tilsvarer det vi vanligvis kaller fyringsolje, og har høyere svovelinnhold enn den dieselen vi bruker på biler. I Norge er det ikke lov å omsette olje basert på tungolje, slik at i den grad slik olje er i bruk i våre farvann, er denne bunkret utenfor Norge. Alle disse formene for marint drivstoff forurenser mye. En tankbåt på tungolje forurenser årlig like mye som 50 millioner biler. Tungolje inneholder ca. 2000 ganger innholdet i bil-diesel.  Skipsfarten og flytrafikk slipper ut ca. 25% av klodens totale utslipp av CO2, NOx og SOx. Derfor er myndigheter og maritime miljøer i dag opptatt av å finne løsninger som kan redusere utslipp fra skipsfarten.  Og man ser på flere løsninger som kan redusere, eller helst fjerne utslipp fra skipsfarten.

Bilde: Wartsila
Bilde: Wartsila

Katalysatorer og «scrubbere». 

Dette er skipssystemer som renser eksosen. Katalysatorene renser NOx utslippene, mens «scrubbere» renser SOx. Men dette gir ingen CO2 gevinst. Disse er meget kostbare, særlig ved installasjon om bord i eksisterende fartøyer. Det har heller ikke vært veldig stor interesse for å installere dette på nye skip.

 

LNG – Liquefied Natural Gas

LNG er et av de nye marine drivstoff som er på vei inn. LNG er gassen som blir tatt opp fra Bilde: Fjord Linehavbunnen, enten sammen med olje, eller i egne, store gassfelt. «Liquefied» betyr at gassen er i væskeform. For at gassen skal bli væske, må den enten fryses ned til minus 252 grader (C) eller ved å øke trykket der den oppbevares. For å oppbevare LNG, er man således avhengig av teknologi for enten å kjøle ned eller holde trykk. Gassen er også svært brannfarlig. Derfor stilles det meget strenge krav til hvor og hvordan man får oppbevare LNG. Dette har også vært den store utfordringen med å få godkjent LNG som drivstoff. Et annet moment man også bør være oppmerksom på, er at selv om man reduserer NOx og SOx betraktelig, er reduksjonen av CO2-utslipp bare 25-30% ved bruk av LNG som drivstoff. Infrastruktur (bunkringsmuligheter) må utvikles nasjonalt og internasjonalt, da slikt nettverk mangler i dag.

Bilde; GAS2
Bilde: GAS2

 

Hydrogen  

Et annet populært marint drivstoff er Hydrogen. På samme måte som med LNG, er man avhengig av oppbevaring i trykktank. Denne gassen er kanskje enda mer brennbar enn LNG. Det tar nok flere år før dette drivstoffet er i vanlig bruk. Også her mangler man leveringsnettverk, samt at det er liten produksjonskapasitet for øyeblikket. Et produksjonsanlegg for hydrogen er kraftkrevende, og kan naturlig knyttes til et landstrømanlegg.

 

Batteridrift 

Bilde: Fjord1
Bilde: Fjord1

Etter at biler er kommet med vesentlig lengre kjørelengder og forbedret batteriteknologi, er man også begynt å se på batteridrift, særlig i lokal- og ultra-nær trafikk, som fergestrekninger i lokaltrafikk. Dette fordrer større batterisystemer om bord, og et større ladeanlegg på land hvor fartøyet oppholder seg mest.  Utfordringene med batteridrift er størrelse, mengde og effektgrad. Batteripakken i et batteridrevet fartøy er fysisk meget stor og tung.

 

 

Bilde: Brødr. Aa
Bilde: Brødr. Aa

Hybridsystemer 

Noen av rederiene ser en mulighet i å bruke hybridsystemer, hvor f.eks. går på gassolje og/eller tungolje i internasjonalt farvann og langt fra kyst, mens man bruker LNG, hydrogen eller batteridrift når man er kystnært og i havn. Noen ser også på løsninger med batteridrift hvor man har diesel- eller hydrogenmotor  som lader batteriene ved behov, noe tilsvarende dagens hybridbiler. Et slikt fartøy er «årets fartøy» ved den maritime messen i Hamburg i år.

 

Landstrøm

Bilde: Siemens
Bilde: Siemens

EU ønsker at alle skip i fremtiden skal ligge på landstrøm når de ligger i havn. IMO arbeider også med lignende krav. Dette medfører at det vil bli behov for vesentlig større energimengder i de områder hvor man har havner. I mange tilfeller vil det mangedoble behovet for energi. I tillegg vil også det stille nye krav til overføring av energi, dvs. kraftnettet. Det er viktig at det blir etablert landstrøm raskt i de havner hvor det er infrastruktur tilgjengelig, og at det blir utarbeidet planer for dette. Landstrøm reduserer bare utslippene i den korte tiden de ligger i havn, noe som utgjør bare en liten prosentdel av skipenes driftstid. Derfor forsøker man å utvikle nye former for drivstoff. Produksjon av hydrogen for drivstoff er kraftkrevende, og kan naturlig knyttes til et landstrømanlegg med stor energikapasitet. Et landstrømanlegg vil også naturlig kunne tilby ladning av andre transportmidler som batteridrevne busser, biler etc.

Hva blir fremtiden?

Alle disse formene for reduksjon av utslipp vil ha sin plass fremover. Nye fartøyer vil bygges med alle disse formene for drivstoff. I nærområder vil trolig batteridrift og hydrogen bli en meget aktuell drivstoffkilde, mens kyst- og nærsjøfart vil tiltrekkes av LNG, hydrogen og hybridsystemer. Internasjonal skipsfart vil trolig gå mot løsninger med LNG og marine oljer, gjerne med en hybridløsning og med renseteknologi som reduserer utslipp radikalt.

Hva med opphold i havn?

Både EU og IMO har vedtatt at innen 2025 skal fartøyer i havn ligge på landstrøm ved havneanløp samt at teknologien for tilkobling etc. blir stadig bedre, vil fartøyer i havn benytte landstrøm. Dette uavhengig av hvilket drivstoff de bruker. Dersom man tar med den fjerde forurensningskilden, støy, er landstrøm ønskelig og nødvendig, både for de om bord og de i land. Nasjonale og internasjonale krav kan også føre til at havner blir forpliktet til å levere landstrøm til fartøyer som besøker havnen, og at skip vil koble seg til landstrøm ved havneopphold, både med bakgrunn i nasjonale og internasjonale krav, og av økonomiske grunner, dersom det blir lagt til rette for dette.

Dagens flåte vil ikke være byttet ut før om ca. 30 år, og det er kostbart å bygge om eksisterende fartøyer. Det medfører at landstrøm er et godt alternativ for å redusere miljøpåvirkninger internasjonalt (CO2) og lokalt (NOx, SOx og svevestøv) både på kort og lang sikt.

MilieuPort sin rolle.

MilieuPort ønsker å være sentral i utviklingen av miljøløsninger. MilieuPort vil være pådriver for etablering av landstrøm, og ønsker å være sentral i etableringen av distribusjon ot produksjon av hydrogen og ladestasjoner til transportsektoren, da dette naturlig kan knyttes til et landstrømanlegg.

 

Arne Loland  30.10.16

Smart Port

Hvorfor Digitalisering av Havn er det viktigste Miljøtiltaket vi…

  • 12. august 20164. desember 2022
  • by Arne Loland

Det er i dag mange prosseser som er manuelle og tidskrevende, samtidig kan de være farlige og ha store miljøkonsekvenser. Ved å digitalisere og automatisere kan havna bli mere kostnadseffektiv og sikker.

 

Når det gjelder forurensing både i form av CO2 og NOx er spesielt energikilden til skipet området som kan optimaliseres. Da skip i havn har store utslipp av klima og miljøgasser ved egengenerering av energi. Ved å tilby et automatisert system for tilkobling av landstrøm kan både driftskostnader og miljøutlsipp reduseres. Dette gir en postiv effekt for alle parter. Når først slike oppgraderinger skal til er det store ekstragevinster ved å digitalisere hele verdikjeden og operasjonen av havnen slik at man kan ta ut andre positive gevinster. f.eks. automatisk betaling av anløpsavgift og kaivederlag, kontroll over ISPS-soner osv.

 

MilieuPort har lang erfaring fra havnedrift, drift og IT, og har løsninger for de utfordringene som den modere havna møter, vil du ha mer informasjon kontakt oss

Innleggnavigasjon

1 2

SISTE INNLEGG

  • Flora og Halden Havn 6. september 2022
  • Milieuport går internasjonalt 6. februar 2020
  • Bygger landstrømanlegg til 44 skip i Båtsfjord – og MilieuPort gjorde det mulig! 25. juli 2017
  • Sjøfartsdirektoratet inviterte MilieuPort til foredrag om landstrøm 17. februar 2017
  • Landstrøm Cruiseport Geirangerfjord – Hellesylt Cruiseterminal 17. februar 2017

Kategorier

  • Smart Port

Oversett

Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her: Cookie-erklæring
  • Hjem
  • Kontakt oss
  • Om landstrøm
  • Tjenester og produkter
  • Nyheter
MilieuPort © 2023
Theme by Colorlib Powered by WordPress