Nyheter

Landstrøm Cruiseport Geirangerfjord – Hellesylt Cruiseterminal

I høst sendte MilieuPort inn søknad om tilskudd fra ENOVA til landstrømanlegg ved Hellesylt Cruiseterminal ved Cruiseport Geirangerfjord på vegne av Stranda kommune:

Det skal etableres et landstrømanlegg ved cruiseterminalen i Hellesylt (en del av Cruiseport Geirangerfjord), Denne vil ligge på kaiområdet, i bakkant av kaien. Det blir et tilkoblingspunkt på kaien. I tillegg vil det bli etablert en eller to sjøbaserte landstrøm-punkt med en egenutviklet løsning. Anlegget vil levere både 11 og 6,6 kV og både 50 og 60 Hz. I tillegg vil det bli et eget lavspenningsuttak for 400,440 og 690 og 1000 V. Anløpsstatistikken viser at de fartøyene som besøkte Cruiseport Geiranger i 2015 hadde et varierende energibehov fra ca. 2.5 -19 MW. Anlegget er dimensjonert for 20MW og klargjort for opp-skalering til 40-60 MW. Etter oppskalering kan inntil tre fartøyer ligge på landstrøm samtidig. Dette anlegget kan tilby skip av alle størrelser landstrøm.

Cruiseport Geirangerfjord er en av Norges mest besøkte cruisedestinasjoner. Med opp til 3-5 skip liggende i Geiranger og 1-3 skip liggende i Hellesylt hver dag i sommersesongen, hadde området et besøk på 179 fartøy i sesongen 2015. Geirangerfjorden er et Verdensarvområde, og har særlig behov for vern. Derfor er det viktig at man kan få mest mulig av besøkende fartøyer over på landstrøm og andre miljøsparende tiltak.

I følge Stranda Hamnevesens anløpsrapport for 2015, besøkte 179 fartøyer Cruiseport Geirangerfjord.  Hvert av disse fartøyenes effektbehov (kW) er hentet ut fra fartøyenes informasjon på internett. Vår kalkyle tar utgangspunkt i 25 % av fartøyets total effekt, ved kai ligge. Videre har vi regnet ut liggetid for hvert skip i verdensarvområdet (fra havnevesenets rapport) og ganget denne med antall kW for å finne kWh, som deretter er summert til en total. Dette er brukt som Cruiseport Geirangerfjord’s kWh-potensial basert på 2015-tall, 12 409 306 kWh.

De 179 fartøyene forurenset verdensarvområdet med 6 132 tonn CO2, 115 tonn NOx, 3,8 tonn SO2 og opp mot 2 tonn svevestøv ved at de brukte ca 2 261 350 liter (1 922.000 kg) diesel ved landligge/svai. (Ref.: Rambøl 2012). I tillegg kommer forurensing i forbindelse med seilas i fjordsystemet. Ved kaien i Hellesylt ligger det i perioder andre fartøyer i opplag. I 2016 lå to supply-skip i opplag i omtrent 3 mnd. Skulle dette skje igjen, er det ønskelig at slike fartøyer også blir tilbudt landstrøm.

Søknaden ble godkjent av ENOVA, men avslått med begrunnelse i for høy pris per kWh.

I løpet av mars vil Stranda kommune ta stilling til om ny søknad skal sendes.

På tide å tenke på landstrøm!

På tide å tenke på landstrøm!

Det er store utfordringer knyttet til utslipp av drivhusgasser og lokal luftforurensing tilknyttet skipsfart. Nye direktiver internasjonalt og fra EU krever at det i fremtiden skal kunne leveres landstrøm til skip i havn. Dessverre er det ikke sikkert at alle havner er klare for denne oppgaven.

MilieuPort tilbyr å utvikle individuelle løsninger basert på

• – Deres havns behov og forutsetninger
• – Deres havns størrelse og infrastruktur
• – Deres havns muligheter og organisering
• – Finansieringsløsninger (ENOVA etc.)

Milieuport AS tilbyr interaktive og bærekraftige løsninger for drift av havn og landstrømanlegg

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

PÅ TIDE Å SE PÅ AVFALLSHÅNDTERINGEN!

PÅ TIDE Å SE PÅ AVFALLSHÅNDTERINGEN!

Ifølge de kommende endringer «Avfallsdirektivet» for havner, så vil avfallsmottakers, dvs. havnens, MARPOL-oppgaver være:

• FJERNE AVFALL
• REGISTRERE AVFALL
• BEHANDLE AVFALL
• RENSE VANN
• RAPPORTERE TIL IMO

MilieuPort kan tilby leveranse, installasjon og igangsetting av

MOTTAKS- OG RAFFINERINGSANLEGG FOR OLJEAVFALL

PROSESSERINGSSYSTEM FOR OLJEAVFALL (SLOP OG SLUDGE)

ANLEGGETS OPPGAVE:

–          SEPARASJON OG GJENVINNING AV OLJE

–          BEHANDLING OG RENSING AV VANN

FØRST: INNSAMLING AV OLJEAVFALL FRA FARTØYER ETC

DERETTER: OLJERESTER LAGRES I LAGERTANGER OG DERIFRA PUMPES TIL EN DAGTANK HVOR MAN TILFØRER TILSETNINGSSTOFFER OG VANNDAMP FOR Å FORETA EN EMULSJON OG MULIGGJØRE SEPARASJON AV OLJE, VANN, PARTIKLER OG FASTE GJENSTANDER.

EN SERIE AV VELPRØVDE TEKNOLOGIER BRUKES FOR:

• FILTRERING
• DEKANTERING
• SENTRIFUGERING
• SEPARERING

AV OLJEAVFALL OG OLJERESTER. KAN OGSÅ BRUKES FOR OLJEFORURENSET SAND ETC.

FLEKSIBEL LØSNING FOR HØYEST MULIG EFFEKT OG LØNNOMHET:

• TRENGER LITEN PLASS OG PERSONELL
• MODULERBAR OG SKALERBAR
• UTVUNNET OLJE ER HEAVY FUEL OIL (HFO) (SALGBAR)
• SLUDGE KAN GJENBRUKES I DAMPGENERERINGEN
• MAN KAN LEGGE TIL MINIRAFINERIER FOR PRODUKSJON AV DIESEL OG BENSIN FOR Å OPRIMERE PROFITT.

MODULBASERT SYSTEM

HVER MODUL RENSER 46 KUBIKKMETER PER TIME, MEN KAN TILPASSES HØYERE ELLER LAVERE VOLUM

INSTALLERES TIL VANLIG I 2X 40 FT KONTEINERE (+ LAGERTANK(ER) OG DAGTANK. I TILLEGG TRENGES LAGERPLASS FOR TILSETTINGSSTOFFER ETC.

VANNET RENSES TIL MINDRE ENN 5 PPM OG KAN TØMMES I HAVET

UTVUNNET OLJE ER HFO/BUNKEROLJE, ET KOMMERSIELT PRODUKT

EFFEKTIV OPERASJON

MED INTEGRERT LABORATORIE FOR ANALYSE AV MOTTATT OLJEAVFALL, SAMT OLJE OG VANN SOM KOMMER UT

LAVT ENERGIFORBRUK

MILJØFORDELER:

RESIRKULERER OLJEAVFALL TIL KOMMERSIELLE PRODUKTER

LAVT ENERGIFORBRUK

NULL UTSLIPP

ORGANISKE TILSETTINGSSTOFFER

MULIGHETER FOR Å RESIRKULERER SLUDGE TIL ENERGI

UTSKILT VANN ER GODT INNENFOR 5 PPM, SOM ER EUROPEISK STANDARD

MARPOL REGISTRERT

MilieuPort tilbyr løsninger for mottak og behandling av alle typer avfall.

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

LANDSTRØM

På tide å tenke på landstrøm!

Det er store utfordringer knyttet til utslipp av drivhusgasser og lokal luftforurensing tilknyttet skipsfart. Nye direktiver internasjonalt og fra EU krever at det i fremtiden skal kunne leveres landstrøm til skip i havn. Dessverre er det ikke sikkert at alle havner er klare for denne oppgaven.

MilieuPort tilbyr å utvikle individuelle løsninger basert på

• Deres havns behov og forutsetninger
• Deres havns størrelse og infrastruktur
• Deres havns muligheter og organisering
• Finansieringsløsninger (ENOVA etc.)

Milieuport AS tilbyr interaktive og bærekraftige løsninger for drift av havn og landstrømanlegg

Ta kontakt på mail@milieuport.no

Eller telefon 99101020 – Arne Loland

Alternative drivstoffkilder for skip

Alternative drivstoffkilder for skip

Nasjonalt og internasjonalt er det et stort fokus på reduksjon av forurensing. Også innen skipsfart er det mer miljøvennlig tenkning og et økende trykk for å redusere utslipp. De aller fleste av dagens fartøyer bruker det vi kaller marint drivstoff. Det finnes flere typer marint drivstoff, såkalt bunkers. Tungolje, ofte kalt bunkersolje eller HFO (Heavy Fuel Oil) er uraffinert og har store mengder CO2, NOx, SOx og eksospartikler. Dette er i hovedsak i bruk av store tankskip etc. Andre typer marint drivstoff er iblandet såkalt destillat, noe som gir litt reduksjon i utslipp av miljøgasser i forhold til tungolje, mens det mest vanlige drivstoffet i Norge er marin gassolje. Dette tilsvarer det vi vanligvis kaller fyringsolje, og har høyere svovelinnhold enn den dieselen vi bruker på biler. I Norge er det ikke lov å omsette olje basert på tungolje, slik at i den grad slik olje er i bruk i våre farvann, er denne bunkret utenfor Norge. Alle disse formene for marint drivstoff forurenser mye. En tankbåt på tungolje forurenser årlig like mye som 50 millioner biler. Tungolje inneholder ca. 2000 ganger innholdet i bil-diesel.  Skipsfarten og flytrafikk slipper ut ca. 25% av klodens totale utslipp av CO2, NOx og SOx. Derfor er myndigheter og maritime miljøer i dag opptatt av å finne løsninger som kan redusere utslipp fra skipsfarten.  Og man ser på flere løsninger som kan redusere, eller helst fjerne utslipp fra skipsfarten.

Katalysatorer og «scrubbere». 

Dette er skipssystemer som renser eksosen. Katalysatorene renser NOx utslippene, mens «scrubbere» renser SOx. Men dette gir ingen CO2 gevinst. Disse er meget kostbare, særlig ved installasjon om bord i eksisterende fartøyer. Det har heller ikke vært veldig stor interesse for å installere dette på nye skip.

LNG er et av de nye marine drivstoff som er på vei inn. LNG er gassen som blir tatt opp fra havbunnen, enten sammen med olje, eller i egne, store gassfelt. «Liquefied» betyr at gassen er i væskeform. For at gassen skal bli væske, må den enten fryses ned til minus 252 grader (C) eller ved å øke trykket der den oppbevares. For å oppbevare LNG, er man således avhengig av teknologi for enten å kjøle ned eller holde trykk. Gassen er også svært brannfarlig. Derfor stilles det meget strenge krav til hvor og hvordan man får oppbevare LNG. Dette har også vært den store utfordringen med å få godkjent LNG som drivstoff. Et annet moment man også bør være oppmerksom på, er at selv om man reduserer NOx og SOx betraktelig, er reduksjonen av CO2-utslipp bare 25-30% ved bruk av LNG som drivstoff. Infrastruktur (bunkringsmuligheter) må utvikles nasjonalt og internasjonalt, da slikt nettverk mangler i dag.

Hydrogen  

Et annet populært marint drivstoff er Hydrogen. På samme måte som med LNG, er man avhengig av oppbevaring i trykktank. Denne gassen er kanskje enda mer brennbar enn LNG. Det tar nok flere år før dette drivstoffet er i vanlig bruk. Også her mangler man leveringsnettverk, samt at det er liten produksjonskapasitet for øyeblikket. Et produksjonsanlegg for hydrogen er kraftkrevende, og kan naturlig knyttes til et landstrømanlegg.

Batteridrift 

Etter at biler er kommet med vesentlig lengre kjørelengder og forbedret batteriteknologi, er man også begynt å se på batteridrift, særlig i lokal- og ultra-nær trafikk, som fergestrekninger i lokaltrafikk. Dette fordrer større batterisystemer om bord, og et større ladeanlegg på land hvor fartøyet oppholder seg mest.  Utfordringene med batteridrift er størrelse, mengde og effektgrad. Batteripakken i et batteridrevet fartøy er fysisk meget stor og tung.

Hybridsystemer 

Noen av rederiene ser en mulighet i å bruke hybridsystemer, hvor f.eks. går på gassolje og/eller tungolje i internasjonalt farvann og langt fra kyst, mens man bruker LNG, hydrogen eller batteridrift når man er kystnært og i havn. Noen ser også på løsninger med batteridrift hvor man har diesel- eller hydrogenmotor  som lader batteriene ved behov, noe tilsvarende dagens hybridbiler. Et slikt fartøy er «årets fartøy» ved den maritime messen i Hamburg i år.

Landstrøm

EU ønsker at alle skip i fremtiden skal ligge på landstrøm når de ligger i havn. IMO arbeider også med lignende krav. Dette medfører at det vil bli behov for vesentlig større energimengder i de områder hvor man har havner. I mange tilfeller vil det mangedoble behovet for energi. I tillegg vil også det stille nye krav til overføring av energi, dvs. kraftnettet. Det er viktig at det blir etablert landstrøm raskt i de havner hvor det er infrastruktur tilgjengelig, og at det blir utarbeidet planer for dette. Landstrøm reduserer bare utslippene i den korte tiden de ligger i havn, noe som utgjør bare en liten prosentdel av skipenes driftstid. Derfor forsøker man å utvikle nye former for drivstoff. Produksjon av hydrogen for drivstoff er kraftkrevende, og kan naturlig knyttes til et landstrømanlegg med stor energikapasitet. Et landstrømanlegg vil også naturlig kunne tilby ladning av andre transportmidler som batteridrevne busser, biler etc.

Hva blir fremtiden?

Alle disse formene for reduksjon av utslipp vil ha sin plass fremover. Nye fartøyer vil bygges med alle disse formene for drivstoff. I nærområder vil trolig batteridrift og hydrogen bli en meget aktuell drivstoffkilde, mens kyst- og nærsjøfart vil tiltrekkes av LNG, hydrogen og hybridsystemer. Internasjonal skipsfart vil trolig gå mot løsninger med LNG og marine oljer, gjerne med en hybridløsning og med renseteknologi som reduserer utslipp radikalt.

Hva med opphold i havn?

Både EU og IMO har vedtatt at innen 2025 skal fartøyer i havn ligge på landstrøm ved havneanløp samt at teknologien for tilkobling etc. blir stadig bedre, vil fartøyer i havn benytte landstrøm. Dette uavhengig av hvilket drivstoff de bruker. Dersom man tar med den fjerde forurensningskilden, støy, er landstrøm ønskelig og nødvendig, både for de om bord og de i land. Nasjonale og internasjonale krav kan også føre til at havner blir forpliktet til å levere landstrøm til fartøyer som besøker havnen, og at skip vil koble seg til landstrøm ved havneopphold, både med bakgrunn i nasjonale og internasjonale krav, og av økonomiske grunner, dersom det blir lagt til rette for dette.

Dagens flåte vil ikke være byttet ut før om ca. 30 år, og det er kostbart å bygge om eksisterende fartøyer. Det medfører at landstrøm er et godt alternativ for å redusere miljøpåvirkninger internasjonalt (CO2) og lokalt (NOx, SOx og svevestøv) både på kort og lang sikt.

MilieuPort sin rolle.

MilieuPort ønsker å være sentral i utviklingen av miljøløsninger. MilieuPort vil være pådriver for etablering av landstrøm, og ønsker å være sentral i etableringen av distribusjon ot produksjon av hydrogen og ladestasjoner til transportsektoren, da dette naturlig kan knyttes til et landstrømanlegg.

Arne Loland  30.10.16

Hvorfor Digitalisering av Havn er det viktigste Miljøtiltaket vi…

Det er i dag mange prosseser som er manuelle og tidskrevende, samtidig kan de være farlige og ha store miljøkonsekvenser. Ved å digitalisere og automatisere kan havna bli mere kostnadseffektiv og sikker.

Når det gjelder forurensing både i form av CO2 og NOx er spesielt energikilden til skipet området som kan optimaliseres. Da skip i havn har store utslipp av klima og miljøgasser ved egengenerering av energi. Ved å tilby et automatisert system for tilkobling av landstrøm kan både driftskostnader og miljøutlsipp reduseres. Dette gir en postiv effekt for alle parter. Når først slike oppgraderinger skal til er det store ekstragevinster ved å digitalisere hele verdikjeden og operasjonen av havnen slik at man kan ta ut andre positive gevinster. f.eks. automatisk betaling av anløpsavgift og kaivederlag, kontroll over ISPS-soner osv.

MilieuPort har lang erfaring fra havnedrift, drift og IT, og har løsninger for de utfordringene som den modere havna møter, vil du ha mer informasjon kontakt oss